Regjeringen har slått fast at utenlandske fanger som soner en dom på minst et år, skal ha rett til pensjon og dekning av helseutgifter selv om de kom ulovlig til Norge. Det å få dekket sine helseutgifter er akseptabelt, men utover virker det hele uforståelig. De fleste av oss tar for gitt at regjeringen endrer lovverket så raskt som det er praktisk mulig.

Det er nye EØS-regler som fører til at utenlandske kriminelle får medlemskap i den norske folketrygden. De kriminelle vil kunne få barnetrygd, kontantstøtte og uførepensjon. Etter dagens regelverk skal dette være mulig fra 1. januar neste år. Det er oppsiktsvekkende at det var Aftenposten som måtte sette saken på dagsorden og få regjeringen til å våkne, for det siste tar vi altså for gitt vil skje i løpet av ettervinteren. Både justisminister Knut Storberget og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har rykket ut og sagt at man umiddelbart skal se på saken. Det skulle bare mangle, for ikke under noen omstendighet kan det være slik at illegale innvandrere skal belønnes med å opptjene pensjonspoeng fra cella.

Norske velferdsordninger er som en honningrukke for østeuropeere og andre som kommer fra land der de økonomiske rammevilkårene er dårlige. Dette vet vi er situasjonen, og noen drar kanskje nytte av dette på kant med lovgivningen, men når kriminelle skal løftes inn i folketrygden på lik linje med andre, blir det selvsagt en helt annen diskusjon og dimensjon over problemstillingen.

Bare den norske barnetrygden alene vil i løpet av året være halvparten av hva en gjennomsnittlig årsinntekt er i Bulgaria. Kontantstøtten vil gi snaut 40 000 kroner, som er over dobbelt så mye som den bulgarske gjennomsnittsinntekten. Det sier seg selv at de nye reglene, slik de er utformet nå, vil øke trykket på norsk velferd og danne et enda sterkere rekrutteringsgrunnlag for utenlandske kriminelle.

Dette dreier seg altså om utenlandske kriminelle og ikke legale innvandrere. Sistnevnte gruppering må ha de samme rettighetene i folketrygden som andre lovlige arbeidstakere her i landet, også etter eventuell soning for kriminelle handlinger. Hvis vi skulle fravike dette prinsippet, vil vi komme opp i en situasjon der vi må sortere mennesker etter nasjonalitet. Det er uforenlig med alminnelig anstendighet og med EØS-avtalen. En polsk arbeider som oppholder seg her i landet på lovlig vis og som blir dømt for en forbrytelse, skal etter at straffen er sonet, ha muligheter for å jobbe videre og ha samme pensjonsrettigheter som andre som oppholder seg her lovlig. Det å miste rettigheter i et slikt tilfelle ville være en form for tilleggsstraff som er vanskelig å forsvare.

”Det sier seg selv at de nye reglene, slik de er utformet nå, vil øke trykket på norsk velferd og danne et enda sterkere rekrutteringsgrunnlag for kriminelle.”

Det som gjør saken utfordrende, er at man med rette kan hevde at en illegal innvandrer blir legal når vedkommende soner i norske fengsler. I praksis betyr det at hvis en norsk domstol dømmer et menneske til å sone i et norsk fengsel, så kan ikke en annen norsk myndighetsinstans påstå at oppholdet i fengselet er ulovlig.

Illegale utlendinger fra land utenfor EØS-området blir kastet ut av Norge etter endt soning. Disse får sjelden eller aldri med seg noen former for rettigheter. Det er utlendinger fra EØS-området som har kommet hit ulovlig, som dette i praksis dreier seg om. Uansett må det være slik at alle, uansett hvor de kommer fra, som har kommet hit på illegalt vis, ikke skal kunne få inntreden i folketrygden.

Justisminister Knut Storberget har ved flere anledninger sagt at utenlandske kriminelle har høy prioritet i den forstand at man jobber intenst med å bekjempe kriminalitet begått av utlendinger. Hvis ikke regelverket endres, vil det altså bli enda vanskeligere å få bukt med denne formen for kriminalitet. Det forstår justisministeren godt, og derfor var han raskt på banen og var så klar som en politiker kan være. Arbeidsminister Bjurstrøm var noe mer ullen i sine uttalelser, men saken er ikke politisk behandlet i regjeringen, så vi må samtidig ha en viss forståelse for formuleringene.

Det er et juridisk vanskelig område man befinner seg i. EØS-avtalen gir Norge klare føringer på hva som kan gjøres og hva som ikke kan gjøres, men det å endre folketrygdeloven når det gjelder dette punktet, må være mulig å gjøre. Norge må selv kunne definere hva og hvem folketrygden skal omfatte, hvis ikke vil hele EØS-avtalen stå under et enormt press. Det å gi kriminelle, illegale innvandrere fulle trygderettigheter strider til de grader med folks alminnelige rettfølelse at det kan ikke passere uten at det skjer noe.

Noen få vil muligens hevde at dette handler om rasisme og diskriminering, men det er det langt i fra. Hvis regjeringen ikke rydder opp, vil imidlertid en slik praksis som er skissert, føre til enda mer rasisme i det norske samfunnet. Oppryddingen i regelverket må bare komme!