Nylig fikk vi resultatet av fjorårets utvikling i avisbransjen. Det var som forventet dyster lesning for mediehusene. De fleste solgte færre aviser i 2009 enn året før. Den nedgående trenden fortsetter med andre ord, og det er ingen lysning i mørket. Papiravisene i dagens form og fasong har sett sine beste dager.

Avisene har hatt en jevn tilbakegang i flere år, så det var altså ikke overraskende tall som Mediebedriftenes Landsforbund presenterte. Opplagsnedgangen var ventet. Utfordringen for avismakerne blir å få stoppet nedgangen og stabilisert markedet, men det er mulig at dette ikke lar seg gjøre. Folk flest ser ingen grunn til å betale for et produkt så lenge man nesten kan finne de samme nyhetene gratis på nettet. Leservanene har lenge vært i endring, og det er primært de yngre leserne som flykter fra papiravisene. Det er intet som tyder på at denne trenden ikke vil fortsette med uforminsket styrke de neste årene. Samtidig er det for enkelt, og ikke minst for tidlig, å spå avisenes død. Imidlertid aner vi konturene av dramatikk i et langsiktig perspektiv.

Mediehusenes største utfordring er å finne balansen mellom nettet og papiravisene. Det er ingen enkel oppgave, for produktenes egenart er så vidt forskjellige. I tillegg dreier det seg om økonomi. Mens nettet er gratis, så må vi betale for nyheter, reportasjer og annonser i papiravisa. Så lenge mediehusene ikke finner en god løsning på nettbetaling, vil de økonomiske utfordringene være like store. Nå henter avisene inn mer reklamekroner enn tidligere på sine nettportaler, men likevel er det for lite i forhold til utgiftene. Det er kostbart å drive døgnkontinuerlig journalistikk. Siden inntektene fra papiravisa både i abonnementsinntekter og reklameinntekter også faller, blir det totalt sett mindre penger å lage nyheter for. Det hele har utviklet seg til en gordisk knute som det skal bli vanskelig å få løst opp.

"Mediehusenes største utfordring blir å finne balansen mellom nettet og papiravisene. Så lenge mediehusene ikke finner noen god løsning på nettbetaling, vil de økonomiske utfordringene være like store."

Dagens moderne aviseiere er på jakt etter profitt. De skal tjene penger på å utgi avis. Det er mange år siden at aviseiere hadde en idealistisk publisistisk ide. Noe av årsaken til avisenes problemer ligger også her, for det er satset mindre penger på redaksjonell produktutvikling og innhold de siste årene enn noen gang. Når det ikke blir satset ressurser på journalistisk innhold, får man aviser som blir dårligere, og leserne flykter. Det er som å tro på julenissen når eierne hevder at avisenes kvaliteter skal beholdes selv om de går til oppsigelser og permitteringer i mediehusene. Med færre ansatte blir det produsert mindre. Effektivitetstiltakene er i hovedsak hentet ut i avisene for lengst. De fleste har nådd smertegrensen. Det er knapt noe mer å hente, så resultatet blir aviser med dårligere innhold og med færre kjøpere. På kort sikt kan eierne kanskje hente ut mer fortjeneste, men på lang sikt graver de sin egen grav.

Lokalt registrerer vi at Sarpsborg Arbeiderblad hadde en nedgang i opplaget på 702 eksemplarer. Nå har avisa 13 876 abonnenter. Det er ganske illevarslende når vi vet at Sarpsborg har en liten befolkningsvekst hvert år, og at det er 22 500 husstander i kommunen. Fortsetter utviklingen, vil det snart være like mange husstander som ikke holder lokalavisa, som de som gjør det. Det er ikke så mange år siden at nær sagt alle sarpinger holdt avisa, men den tida er altså forbi. Akkurat det samme skjer i andre norske byer, så det er ikke særfenomen for Sarpsborg. I Fredrikstad noterte Fredrikstad Blad seg for en tilbakegang på 938 eksemplarer og har nå et opplag på 21 945.

Sarpsborg Arbeiderblad sliter altså med den samme abonnementsflukten som de fleste andre. Det kan komme av at avisa ikke oppfattes som kvalitativ god nok, at avisa ikke er nær og tilstede på de arenaer man burde være. Folk flest vil gjerne ha noe mer enn referater fra bystyremøter, fotball og ishockey. Kanskje leservanene har endret seg så mye at resultatet hadde vært det samme hva redaktøren hadde gjort innenfor de rammene han har til rådighet. En annen årsak kan ligge i det at Sarpsborg Arbeiderblad har mange konkurrenter,som stjeler lesere, oppmerksomhet og reklamepenger. Nå vil konkurrentene aldri bli annet enn alternativer, for Sarpsborg Arbeiderblad er enn så lenge selve motoren i det lokale mediesamfunnet. Imidlertid forstyrrer Radio Prime, TV Østfold, Sarpsborg Tidende, Sarpsborg Magasinet, Motormagazinet, Nedre Glomma Avis og andre gratispublikasjoner markedet såpass at det blir mindre til abonnementsavisa. Det finnes altså mange forklaringer på at lokalavisa har mistet litt av fotfestet.

Samtidig må det være tillatt å la seg forundre over hvor lite edruelig mange av avisene presenterte sine opplagstall. Redaktørene får fritt bolte seg i spaltene med bortforklaringer, og det blir ikke stilt et eneste kritisk spørsmål. Istedenfor å rette fokus på de reelle problemene og utfordringene, blir positive lesertall og andre mindre viktige faktorer trukket inn i bildet.

Vi er rimelig sikre på at andre bedrifter eller bransjer ville bli satt under et helt annet kritisk søkelys fra journalistenes side, men det gjelder tydeligvis et sett regler for egen virksomhet og et annet regelsett for annen type næringslivsjournalistikk. Det er beklagelig.